Snorre Sturlason (1178-1241) beretter:
Mot vårparten 1022 for Olav Haraldsson (Olav den hellige (995-1030))
øster til
Solør og kristnede den bygd. Sagnet forteller videre: Da det i kongens
nærvær var avgjort at det skulle bygges en kirke,
ble det uenighet om stedet. Olav avgjorde saken, i det han stående ved
den kilde hvor han vannet sin hest - og som ennå bærer hans navn,
skjøt ut en pil og erklærte at der hvor den falt ned skulle kirken
bygges. Pilen falt ned i en "vaal" dvs. en stubbmark med kvisthauger
like ved elvens (Glommas) bredd. Derav fikk kirken sitt navn (i
dagligtale Vaalakirkja) - og derav navnet Våler.
Kirken ble viet Maria (Jesu mor).
Gjennom århundrene ble kirken
ombygget/utbygget to ganger - helt til den på slutten av 1700 tallet
var i så dårlig forfatning at en større kostnadskrevende restaurering
var nødvendig. I tillegg var kirken blitt for liten. Det ble da
bestemt at det skulle bygges ny og større kirke nord for den gamle -
ved Kongeveien.
Det er få bygder som har en så klar
bevissthet om sin kristningshistorie som Våler. I dag er stedet hvor
kirken lå, blitt Mariakirken Minnelund. En kunstnerisk utførelse av
Olavspila preger dette vakre området. Pila er også gjengitt i
Vålers kommunevåpen.
